Hva er bitcoin og hvordan fungerer det?

1. Hva er bitcoin?
2. Hvorfor ble bitcoin utviklet?
3. Hvordan fungerer bitcoin?
4. Hva bestemmer prisen på bitcoin?
5. Hva er bitcoin?

Bitcoin er den klart største kryptovalutaen i verden. Den virtuelle valutaen er nå inne i sitt 15. år og er solid forankret i finansverdenen. Men hva er egentlig en bitcoin, og hvordan fungerer den?

Bitcoin var verdens første digitale valuta som ble kjent som en kryptovaluta. Den forkortes BTC og ble utviklet av en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Det er fortsatt ikke kjent hvem eller hvilke som skjuler seg bak dette pseudonymet.

Bitcoin er basert på en innovativ teknologi som kalles blokkjede. Blokkjeden er en desentralisert, digital database som registrerer transaksjoner og sikrer at de er transparente, uforanderlige og sikret mot manipulasjon. En annen term for blokkjede er Distribuert Ledger Technology (DLT) - distribuert regnskapsteknologi på norsk.

Motivet bak utviklingen av bitcoin var å skape en digital valuta som fungerer uavhengig av sentrale myndigheter som regjeringer, kredittinstitusjoner eller sentralbanker. Bitcoin håndteres på en desentralisert måte, noe som betyr at det ikke er noen sentral myndighet som har kontroll over valutaen. I stedet garanteres systemets integritet av blokkjeden, som administreres av et nettverk av datamaskiner kalt noder.

Hvorfor bitcoin ble utviklet - designet som et alternativ til fiatvalutaer

Det er derfor ingen tilfeldighet at bitcoin ble skapt i 2008 og 2009. Den globale finanskrisen som ble utløst i USA førte til at mange mistet tilliten til den etablerte finansverdenen og de nasjonale valutaene. Bitcoin var ment som et alternativ til såkalte fiatvalutaer, dvs. statlig utstedte betalingsmidler uten innebygd verdi. Når en person gjennomfører en bitcointransaksjon, blir denne transaksjonen registrert i et nytt blokk. Hvert blokk er knyttet til den foregående blokken gjennom komplekse matematiske algoritmer, såkalte hashfunksjoner. Dette skaper en kronologisk ordnet kjede av uforanderlige blokker. På denne måten sikres det at transaksjonene er sporbare og sikre. For å sikre at transaksjonen er legitim, må nodene i nettverket løse kryptografiske gåter. Denne prosessen kalles "mining". På norsk kan det oversettes som "kryptovalutabryting", "kryptoutvinning" eller "kryptoprospektering". Kryptominers som klarer å løse gåten, legger til den nye blokken i blokkjeden og belønnes med nye bitcoins. Denne kryptoprospektering prosessen (mining) har utviklet seg til en forretningsmodell. Prosessen brukes imidlertid ikke bare til å skape nye bitcoins, men også for å sikre nettverkets integritet ved å kontrollere og bekrefte transaksjoner.

Hvordan bitcoin fungerer - det høyeste antallet er begrenset til totalt 21 millioner

En annen viktig funksjon er at antallet bitcoin er begrenset til totalt 21 millioner stykker. Denne grensen er definert av en algoritme i bitcoin-protokollen. Til forskjell fra tradisjonelle valutaer som euro, amerikanske dollar eller britiske pund, som sentralbankene teoretisk sett kunne trykke et uendelig antall av, ble den høyeste mengden bitcoin som kan eksistere fastsatt fra begynnelsen til dette antallet. Hensikten med å begrense tilgangen på denne måten var å opprettholde valutaens verdi og forhindre ukontrollert inflasjon, noe som ikke fungerer med de tradisjonelle papirvalutaene. Bitcoins administreres via digitale lommebøker, eller "wallets". En lommebok er en programvare eller et fysisk lagringsmedium, for eksempel en USB-minnepinne, som lar brukerne lagre sine bitcoins på en sikker måte og gjennomføre transaksjoner. Hver lommebok har en privat nøkkel (et passord) som gir brukeren tilgang til sine bitcoins, samt en offentlig nøkkel som gir andre mulighet til å sende bitcoins til denne lommeboken. Transaksjoner med bitcoin er i utgangspunktet anonyme, noe som betyr at det ikke er noen direkte kobling mellom brukerens identitet og hans eller hennes bitcoin-adresse. Transaksjonene i blokkjeden er synlige for alle, men deltakerne beskyttes av kryptografiske nøkler. Dette er for å beskytte brukernes personvern.

Prisen på bitcoin bestemmes av tilbud og etterspørsel.

Prisen på bitcoin bestemmes av tilbud og etterspørsel. Ettersom det totale antallet er begrenset og etterspørselen har økt jevnt de siste årene, har prisen steget enormt siden starten. Markedet kjennetegnes imidlertid også av høy volatilitet. Akkurat som med andre eiendeler påvirkes også prisen på bitcoin av spekulasjoner, nyheter og markedssentiment. Analyser fra ETC Group har imidlertid vist at disse fluktuasjonene ikke følger utviklingen for andre eiendeler som aksjer eller gull i særlig stor grad. Derfor blir bitcoin et interessant alternativ for de som ønsker å diversifisere sin investeringsportefølje. Bitcoin utgjør derfor et innovativt og uavhengig alternativ til tradisjonelle valutaer. Den underliggende teknologien muliggjør også direkte, raske, kostnadseffektive og grenseoverskridende transaksjoner uten å måtte stole på mellommenn i det etablerte finansielle systemet. Men bitcoin har også fått kritikk, for eksempel for det store energiforbruket ved kryptoutvinning og for dens begrensede skalerbarhet. Derfor har det med tiden utviklet seg utallige alternative kryptovalutaer. De ledende alternative kryptovalutaene er ethereum, solana, XRP, cardano og litecoin. Bitcoin har imidlertid etablert seg som flaggskipet blant alle kryptovalutaene. Akkurat som med råvarer eller fiatvalutaer finnes det regulerte finansielle produkter som tilbyr muligheten til å investere indirekte i bitcoin og andre kryptovalutaer via verdipapirer som handles på en børs. BTCE, ETC Group Physical Bitcoin er det bitcoin-produktet som har størst volum på den europeiske markedet. I USA godkjente tilsynsmyndigheten for verdipapirer, Securities and Exchange Commission, de første bitcoin-fondene i januar 2024. De ble lansert av store investeringsselskaper som Blackrock og Fidelity, blant andre. Siden fond i Europa kun får investere i verdipapirer og aldri i en enkelt eiendel, er det ikke mulig å handle på lokale børser.